Fra fjell til fjord (C2C) - Varanger

Klimaendringer på tvers av land, ferskvann og kystøkosystemer.

Gjennom samtaler med 36 lokale fra Varanger har vi samlet inn observasjoner relatert til endringer i miljøet. Dette er gjort som en del av prosjektet  Fra fjell til fjord (From cathcment to coast – C2C)  i Framsenteret. Her presenterer vi hovedfunnene fra de gjennomførte intervjuene med fokus på de endringene som de lokale har observert. All informasjon og observasjoner som følger er en sammenstilling fra de gjennomførte intervjuene. Formålet med dette arbeidet er å identifisere kunnskapshull og prioriteringer for videre forskning.


Koblinger på tvers av økosystemer

Underveis i samtalene lagde vi tankekart med de observasjonene dere hadde. Dette er samla sammen i ett stort tankekart som viser observasjonene deres og hvordan de er kobla sammen.


Det var mange observasjoner knyttet til vær

Det er blitt mer ustabilt og uforutsigbart vær, der været skifter fortere og oftere. De gamle værtegnene stemmer ikke lengre, og du må se ut av ruta fra dag til dag for å planlegge.

Det har blitt mer vind, og vindretningen har endret seg.

Vindretninga har endra seg fra øst til vest. Det er mildere klima og mer vestavind og flere polare lavtrykk som bidrar til høyere bølger og mer ustabilt vær for fiskerne på havet. Det gjør det vanskelig å forutsi når det er gode værforhold for å fiske ved hjelp av værmeldinger og værtegn.

Temperaturen har økt gjennom hele året, noe som gir tidligere vår, lengre høst, og varmere og mildere vintre. De fleste observasjonene dere har delt kan kobles til økning i temperatur.

Dette er også noe klimafremskrivningene for Varanger viser at det vil bli mer av i årene fremover. Men hvilke konsekvenser har det, og hva kan vi allerede se nå?

Framskrivning: gjennomsnittstemperaturen for Varanger øker med ca. 6˚C frem til 2085 (3,2˚C til 2045), og 6,5˚C på vinterstid (3,6˚C til 2045).

Vi ser allerede en økning i temperatur i alle årstider. Dette har blant annet ført til:

Større mangfold av arter i fjorden

Finnmark og Varanger er en av klimavinnerne så langt, og det er stadig innsig av nye arter. Varangerfjorden er den fjorden i Finnmark med mest fisk. Nå er det enda mer liv i fjorden.

Selv om ikke alt skyldes klimaet, er det blitt et rikere hav med innsig av torsk de siste tre årene. Og økning av arter, slik som makrell og breiflabb, som ikke har vært vanlig før. Mer springer og niser i fjorden, og ulike hvalarter slik som finnhval, knølhval, spekkhoggere og vågehval. Har også observert brugde og håkjerring.

Før var det mye sei som ble fisket om sommeren. Da ble det bygget fiskehjeller for splitt-sei. Sei ble splittet litt opp og hengt over to strenger slik at den fikk tørke. Det er ikke like mye sei nå.

Disse endringene kan gi store muligheter for fiskeriene, og vi kan få kommersielt fiske på nye arter, men flere fiskebåter vil skape en forstyrrelse og belastning i økosystemet i fjorden.

Det er blitt frodigere og tidligere grønt på våren

Våren er blitt varmere. Dette har ført til at det blir tidligere grønt. Før var det ikke grønt på trærne før etter sankthans, nå er det tidligere. Det har også blitt frodigere, med mer gress, selje og blomster. Gress dominerer enkelte steder i undervegetasjonen, mens andre steder overtar krøkebæra. Det har blitt utrolig mye geitrams. Vieren og skogen vokser godt, noen steder er det kun reinen som holder vieren nede.

Nå har vi faktisk vår!

Multebæra blir tidligere moden, nå plukkes den 1-2 uker tidligere. Multesesongen har også blitt kortere.

Innvasjon av bjørkemålere

Økt temperatur har ført til bjørkemålerangrep som har ødelagt store områder. Noen av disse områdene har tatt seg inn igjen, men da ofte med annen type vegetasjon, både andre typer trær og bregner. Også blåbær, tyttebær, skrubbær og geitrams har etablert seg i områder etter bjørkemålerne. Det er observert at bjørkemålerne også går etter multe og krøkebær. Flere har omtalt områder som totalt rasert etter bjørkemåleragrep, og sagt at de har hatt stor innvirkning på landskapet.

Fuglene mister jo både hekkeplasser og skjulesteder. Jeg syns vi har merket når det var på sitt verste at det var veldig dødt og stille i skogen.

Det kom mer gress og etter hvert så kom sølvbunken som reinen ikke spiser, heller ikke elgen og kanskje ikke sauen heller.

Det er ikke lenger skog til beskyttelse og ly for reinen, det blir mer vindt som gjør at snøen pakker seg også i skogområder. 

Det er tynnere is på elvene

Høsten er blitt mildere, vi har ikke den her kulda som kommer. Det blir ikke tykk is. Elva fryser til, så kommer det snø oppå som isolerer, og dermed blir den utrygg og elva går opp tidligere på våren. Enkelte steder hindrer det ferdsel, og snøscooterløyper må stenges eller legges om når elvene åpnes.

Isgangen i Tanaelva er borte

De ordentlige isgangene er borte. Før kom det store isflak. Isen bare råtner bort nå. Når vi ikke har hatt isgang så blir ikke elvebunnen skrapt ren for sand og gjørme. Laksen svømmer over steinbunn, og det er ikke bare å flytte stengselfisket der det ikke er sand.

Ørreten tar over i fjellvannene

Det er mer ørret, før var det mer fjellrøye. I vann der det før var uvanlig å få ørret, er det nå den fisken som dominerer. Ørreten liker varmere vann, og er en predator som også spiser røya. Så når den først har etablert seg kan den kjapt ta over. Den vinner også på at det blir varmere. Begge er en god matfisk, men enkelte foretrekker likevel fjellrøya.


Fremskrivning: betydelig reduksjon i snømengde og antall dager med snø, særlig nær kysten, men opptil 3-4 måneder kortere snøsesong.

Her er det så klart store variasjoner fra sted til sted, men generelt har de fleste nevnt at snøen legger seg allerede betydelig senere enn den gjorde før. Ikke alle får snø som legger seg til jul, og må vente til januar. Før var normalen at det ble vinter under jakta, rundt 2.-10. oktober. Rypa skifter til hvit fjærdrakt før snøen legger seg.

Vinteren har over de siste 20 årene blitt 2 måneder kortere

Snøforholdene er varierende. Det er mye mindre snø enkelte vintre, andre mer. Det blir plutselig masse snø, veldig lokalt.

Det er færre dager med skikkelig kuldegrader på vinteren. Det kommer flere mildværsperioder midt på vinteren hvor det kommer sludd og regn noen dager. Når det da blir kaldt igjen fryser det til is, da blir reinbeite ødelagt. Før når det la seg mer snø var det mindre kritisk med mildvær, for da frøs det øverste laget som reinen kunne grave gjennom. Alle har tilleggsfor i beredskap, og det er oftere at dette må tas i bruk.

Laksefiskerne så alltid på snømengden om vinteren, masse snø er veldig bra for laksefisket. For det tiner langsomt og gir en god og lang flom på våren og elvevannstanden holder seg lenge på grunn av snøsmeltingen. Nå har snøsmeltingen ingen effekt fra slutten av mai. Det er så lite at det bare fordamper.


Fremskrivning: flere episoder med kraftig nedbør øker vesentlig i alle årstider. Selv om sommernedbøren øker, vil også fordampningen øke på grunn av varmen og dermed er det mulig at man kan få noe lengre perioder med tørke eller liten vannføring i elvene om sommeren

Mer kraftig nedbør har ført til blant annet leirskred og jordskred i Tanadalen, det har man aldri hørt om før omtrent. En båtplass i munningen av Tanaelva har blant annet bltt ødelagt av skred.

Sommeren 2023 var ekstremt nedbørsfattig. Myrene og terrenget var helt uttørket, og det var dårlig med sopp og bær med unntak av enkelte områder med høy fuktighet.

Det var dårlig med vannføring i elvene, og temperaturene i elvene var høyere enn normalt. Det kom lokalt kraftig styrtregn, men det meste ble sugd opp av terrenget uten at det gjorde stor forskjell. Det var lite nedbør både vinter og sommer, noe som medførte at tilføringen av vann til elvene ble liten. Enkelte elver var uten vårflom.

En tidligere vår gir dårlige forhold for lakseyngel i elvene. Yngelen er på hvilestatus fordi det er kaldt. En teori fra den eldre garde er at når det blir tidligere isgang, men temperaturen i elvene ikke er høy nok til å få matproduksjonen i gang, så får ikke yngelen mat nok. Det har betyning for hvor mye laks som kommer tilbake året etter.

Laksen venter på rett vannstand før den går opp i elva, spesielt i mindre vassdrag som er ømfintlige for vann. Hvis det er en tørr sommer i kombinasjon med mye mat i havet, så vil fisken være lengst mulig i sjøen og spise og fete seg opp før han går på elv. Så da blir det senere oppgang i elvene.

Det er lite forsket på, men vi vet, og forskerne sier det også, at det kan være flere lakseoppganger i løpet av en sesong. Før ventet man på regnfall og økning i vannstanden. Da visste man at det var mulig for ny oppgang, og fisken er mer bitevillig.


I havet skjer det også flere endringer

Det viktigste er imidlertid gyteplassene. Gyteplassene må være inne på grunnere vann der hvor det ikke er strømforhold, dersom havtemperaturene øker ytterligere finnes det jo ikke alternative steder. Når blir vannet for varmt til at det er levelig for ikke-svømmedyktige fiskelarver?

Forurensing fra gruvedrift, oppdrettsanlegg og etablering av havvindparker kan sammen med temperaturene påvirke gyteplassene. Er også uklart hvor mye som kan fiskes før bestandene kollapser.

Det er mange kråkeboller som har spist opp taren. Det blir mindre av småfisk og rognkjeks, nå får vi bare krabbe i rognkjeksgarnene.

Lodde og tobis har gått ned og påvirker sjøfugl, sammen med økte ørnebestander.

1

Ranvika

Her var det et stort flott fuglefjell med krykkje. Jeg vet ikke hvor mange tusen det var der før. Siste ti årene har alle forsvunnet, og nå sitter det igjen en fem til ti krykkjepar der. Området er mindre brukt, det er mindre folk der. Krykkja føler seg tryggere med folk.

2

Hornøya

Lomviene har ikke fått unger der nå på seks år.

Når ørnen kommer inn så flyr alle ut og eggene ligger blottet. Ravnen og gråmåsen har lært seg at det er en næringskilde. Og det her skjer flere ganger i løpet av dagen. Det er klart at det er en flott fugl, og den har sin plass i naturen den også. Du kan ikke frede bare en ting, da blir det ubalanse.

Krykkjer som er merka på Hornøya sitter nå innimellom husene i Vardø og i Kiberg.

3

Syltefjordstauran

Har vært et av de største krykkjefjellene som nå er nesten helt tomme for fugl.

4

Ekkerøy

Det er en av de få fuglefjellene faktisk som det er ganske bra med fugl enda før det ble utbrudd av fugleinfluensa i 2023.


Elgstammen eksploderte på 90-tallet, og har siden vandret lengre øst på Varangerhalvøya. For 12-15 år siden etablerte den seg i Vardø kommune. Det har de siste 5 årene blitt drevet jakt i kommunen. Elgen holder seg til der det er vegetasjon, og kan nå stå her gjennom hele vinteren. Dette går hardt utover vierbeltet, da elgen beiter ned knoppene. Dette påvirker lirypa, og du finner mindre lirype i områder med elg.


Koblinger på tvers av økosystemer

Her er et par av eksemplene på observasjoner dere har som går på tvers av økosystemer.

1

Algeoppblomstring i Klokkervann

Høyere temperaturer på vinteren fører til at lauvmakk-larvene overlever vinteren. Dette skjedde i 2001 og de fem årene som fulgte. Det var så mye bjørkemålere så det var akkurat som om det snødde i skogen der. Når løvet ble spist så førte det til en enorm gjødsling av skogbunnen og fiskevann. Fisken vokste på grunn av mer gjødsling og lauvmakk som ble blåst på vannet.

2

Erosjon langs Jakobselva

Som i Jakobselva er det jo stort sett bare toppene på trærne som er grønne. Alt av undervegetasjon er borte. Plutselig nå er det masse skrubbær og geitramsen og blåbæra har tatt helt av. "Da jeg var ung så var det vanskelig å finne blåbær. Nå går du og vasser og lager syltetøy mens du går."

Når bjørketrærne dør langs elvebredden så forsvinner røttene. Når det da kommer flom så begynner det her å grave mer ut og det blir mer erosjon.

3

Torsken og kongekrabben går dypere i fjorden når elvene går opp

Prosjektet er finansiert av FRAM - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.

Kontakt oss

Arbeidspakkeleder: Vera Helene Hausner E-post: vera.hausner@uit.no

Fra fjell til fjord (C2C)

Varanger