Veikantene er levested for planter og pollinerende insekter

Du tenker kanskje på veikanter som små og ubetydelige arealer som neppe er av betydning for noen. Det er faktisk helt feil. Selv om de er smale, er de mange og lange. Dessuten finnes de på kryss og tvers over store deler av landet. NIBIO har sett nærmere på hvilke arter som holder til i veikantene i jordbrukslandskapet. Det viser seg at disse arealene har et rikt mangfold av både planter og pollinerende insekter.  

Jordbrukslandskapet i Norge er ikke fordelt jevnt utover. Jordbruksarealene ligger gjerne i nærheten av der folk bor, nettopp fordi tilgang på gode ressurser, som jordbruksareal, var viktig for de første bosetterne. I dag skaper dette imidlertid utfordringer, etter hvert som byer og tettsteder brer seg utover den dyrkbare jorda. Som en konsekvens av dette har politikerne vedtatt mål om jordvern og satt en øvre grense for hvor mye jordbruksareal som kan bygges ned. 

Antall kilometer vei er relativt enkelt å kartlegge. Veikantene derimot er arealer vi nærmest «får med på kjøpet». De kan variere ganske mye både i bredde og innhold. Dette henger blant annet sammen med at veistandard og -kategori medfører ulike krav til sikkerhetssoner. Det veikantene har til felles er at de er relativt lange og smale. Derfor blir de lite synlige i arealstatistikken. Dessuten er de i stor grad koblet til hverandre. Dette kan være svært viktig fra et økologisk perspektiv for dette gir artene som lever der et sammenhengende «trygt» areal for forflytning og spredning. Samlet sett utgjør veikantene ganske mye areal i jordbrukslandskapet. Derfor kan de også være viktige leveområder for mange organismer. Vi sier gjerne at veikantene er en del av landskapets «mellomrom». Det betyr imidlertid ikke at disse arealene er lite viktige – snarere tvert imot.  

Tidligere undersøkelser, blant annet gjennomført av Statens veivesen, viser at veikantene ofte kan ha stort artsmangfold. I Sverige skilter man til og med enkelte steder veikanter som er spesielt artsrike.  

Det er flere årsaker til at veikanter kan ha høyt artsmangfold. Til tross for sin utforming, er de svært varierte når det gjelder viktige økologiske forhold som f.eks. grunnforhold, jordsmonn og tilgang på lys. Det er også av stor betydning hvordan veikantene skjøttes. Mange veikanter slås, én eller to ganger per år. Hvis veikantene skjøttes riktig kan arter som egentlig er tilpasset slått eller beite finne egnede leveområder der.  

For mange plantearter er det positivt at veikanter er relativt stabile areal. I motsetning til for eksempel åkergrenser eller smale restareal langs gjerder i jordbrukslandskapet, blir veikantene i stor grad liggende på samme sted over lengre tid. Skjøtselen gjør dessuten at de i liten grad gror igjen med busker og trær. Derfor blir også lysforholdene stabile og gode. 

I 2019 og 2020 undersøkte NIBIO plantemangfoldet langs veikanter i jordbrukets kulturlandskap på ti overvåkingsflater i fylkene Viken og Innlandet. Forskerne fikk bekreftet at veikanter i jordbrukslandskapet er egnede levesteder for mange plantearter. De veiene som ble undersøkt var stort sett mindre veier, kommunale veier, noen fylkesveier eller gårdsveier, med eller uten fast dekke. Totalt kartla forskerne alle plantearter langs 143 ulike strekninger med veikanter i jordbrukslandskapet. 

Hele 332 ulike karplantearter ble registrert. Det utgjør cirka 10 prosent av den norske karplantefloraen. Det var variasjon mellom de ulike veikantene, noe som blant annet kan skyldes ulik grad av påvirkning fra omkringliggende areal, og at de er ulike i bredde. Det er også ulikt hvilke andre areal, for eksempel skog eller eng og beitemark, de henger sammen med, noe som også kan påvirke artsmangfoldet lokalt. Den mest artsrike veikanten hadde 88 arter, mens den minst artsrike veikanten hadde 12 arter.  

Generelt så forskerne det samme i veikanter som tidligere er vist i andre undersøkelser. Noen få arter finnes nærmest overalt, mens mange arter finnes bare et mindre antall steder. 28 arter ble funnet i mer enn 50 prosent av veikantene, mens 304 arter ble funnet i mindre enn halvparten av veikantene.  

De ti vanligste artene er vist i figuren nedenfor. Syv av de ti artene er viktige planter for pollinerende insekter, som humler og bier. Veikanter er altså ikke bare levested for et relativt høyt antall plantearter, de er også viktige for at pollinerende insekter skal kunne finne næring og leveområder. 

Det er dessverre godt dokumentert fra mange land at insekter er i tilbakegang. Dette kan få store konsekvenser for mange arter og artsgrupper. Mange insekter pollinerer planter. Derved sikrer de frøsetting og bidrar til plantenes fortsatte overlevelse. Men mange av disse plantene er også matplanter. Kaffe, avokado, blåbær, jordbær og tomat er eksempler på planter som pollineres av insekter. I tillegg er jo insektene selv mat for mange andre arter, for eksempel er insekter en viktig del av dietten til mange fuglearter. Det er også mange arter av insekter – vi lever, som Anne Sverdrup-Thygeson skriver, på insektenes planet. De er derved en stor del av det artsmangfoldet vi har forpliktet oss til å ta vare på. 

Ulike insekter og ulike planter har ulike krav til sine leveområder. For å sikre at så mange arter som mulig finner gode leveområder i jordbrukslandskapet må vi ta i bruk de arealene vi kan. Veikanter er en arealtype som allerede skjøttes. Vi må bare gjøre det på riktig måte og til riktig tid. Samlet sett utgjør ferdselsveiene i jordbrukslandskapet et betydelig areal. Dersom veikantene skjøttes riktig, kan de være viktige for mange arter i et landskap der både insekter, fugl og blomster kan være på tilbakegang. Her tenker vi det er mulig å oppnå god effekt for mange arter på et stort areal med relativt liten innsats.