Arealplan 2024-2036 Sarpsborg

Sarpsborg skal være det gode hjemstedet, ha jobbene for framtiden og tilby opplevelser for livet. Det skal være plass til å vokse, og en plass for alle. Arealplanen er et verktøy for å oppnå dette.

Planen omfatter hele kommunen utenom sentrum, kystsonen og Langemyr, som har egne planer.

Du finner plandokumentene nederst på denne sida.

Planen har seks hovedgrep:

1. Attraktive boligområder og levende, helsefremmende bomiljøer
2. Styrt fortetting og mer miljøvennlig transport
3. Vern av naturressurser
4. Attraktive næringsområder og rett virksomhet på rett sted
5. Kulturlandskap og kulturmiljøer som brukes som ressurs
6. Et samfunn som tilpasser seg klimaendringer

Framtidige boligområder omfatter i underkant av 1 600 daa.

Det er tatt inn få nye boligområder i planen.

De fleste framtidige boligområdene er lokalisert innenfor byområdet, der mange har mulighet til å gå, sykle eller ta bussen i hverdagen. Det er bra for helsa, planeten og lommeboka.

Planen åpner for noe boligutbygging i lokalsentrene Stasjonsbyen, Ullerøy, Varteig og Jelsnes, men i et begrenset omfang. Dette for å bidra til levende lokalsamfunn, samtidig som det gir for mye biltransport.

Planen legger til grunn at det skal være et variert boligtilbud tilpasset ulike livsfaser i samme nabolag. Det bør være forskjellige boligtyper og -størrelser som er tilpasset ulike behov.

Alle boligprosjekter må utformes slik at det blir et godt bomiljø. Utearealer er viktige. Det må være store nok utearealer, og ikke minst må de være utformet med kvalitet, med anlegg for lek, opphold og aktivitet som er tilpasset ulike aldersgrupper.

Vegetasjon bidrar til trivsel for oss mennesker og er viktig for å ivareta naturmangfoldet også i by. Planter bidrar også til å ta opp regnvann for å unngå problemer med overvann. Ved regulering skal man bruke et verktøy som heter "blågrønn faktor", og som sikrer at utbyggingsprosjekter har et grønt preg.

Fortetting er nødvendig for å spare Sarpsborgsamfunnet for store inngrep i naturen. Det er også viktig for å videreutvikle en by hvor det er korte avstander til gjøremålene.

Det er et mål om at 60 % av boligbyggingen i kommunen skal skje som fortetting eller transformasjon.

Planen legger opp til fortetting ved transportknutepunkter, i nærheten av sentrum og i tilknytning til de beste bussrutene i Sarpsborgs byområde. Områder hvor det er ønskelig med vesentlig fortetting og transformasjon, er vist med rødt på kartet under.

Jordvern har vært en viktig føring i arbeidet med arealplanen. Ca. 300 daa dyrket mark som var avsatt til utbygging i tidligere arealplan, er tilbakeført til LNF og skal ikke bebygges.

Nye utbyggingsområder som er tatt inn i planen omfatter ca. 30 daa dyrket mark, og ca. 859 daa dyrkbar jord.

Fokus på fortetting og høy arealutnyttelse bidrar til å begrense nedbygging av natur. Det er byggeforbud innen 100 m fra vassdrag i LNF-områder.

Flere utbyggingsområder er områder med kartlagte naturverdier som for eksempel naturtyper eller rødlistede arter. Ved regulering må avbøtende tiltak vurderes.

Natur og friluft henger tett sammen. Sarpsborg kommune har mange store og små friluftsområder som er hyppig brukt. Det er gjort en kartlegging av friluftsområder i 2018-2019, men den er veldig grov. En ny, mer detaljert kartlegging skal gjennomføres før områdene kan tas inn i planen.

Enkelte tiltak kan bidra til å løfte friluftsområdene enda mer. I planen er det for eksempel lagt inn mulighet for en gangbro over Nipa. Dette vil kunne forbinde Hafslundskogen med Hafslundsøy, med stier videre til Opsund, Glengshølen, bryggestien og videre til Sarpsborgmarka. Flytende badstu i Landeparken er også tatt inn i planen.

Framtidige næringsområder omfatter ca. 2 400 daa.

To områder er nye i planen: batterifabrikk/datasenter på Hasle og næringsområdet nord på Kampenes.

Planen legger til grunn at virksomheter skal plasseres etter prinsipp om rett virksomhet på rett sted. Mer konkret betyr dette:

• Publikumsrettet virksomhet som service, handel, kultur bør lokaliseres i bydelssentrene - Grålum, Borgen, Greåker. Disse er på mange måter miniatyrversjoner av sentrum, hvor det er ønskelig med publikumsrettet virksomhet, handel og kontor. I bydelssentrene er det spesielt viktig med høy kvalitet i utforming av byrom og bebyggelse. Det skal være trivelig å oppholde seg i bydelssentrene.
• Ny, plasskrevende industri bør plasseres langs hovedveinettet, helst i tilknytning til eksisterende industriområder. Det er rom for utvikling på Kampenes, Bjørnstad, Hafslund, Kløvningsten m.fl.
• Plasskrevende handel kan lokaliseres på Tunejordet og Alvim øst. Her snakker vi om butikker som selger biler, byggevarer, hvitevarer, møbler osv.
• Innen helse åpner planen for utvikling på Kalnes. Miljøet på Kalnes sykehus gir store muligheter for innovasjon og samarbeid innen produksjon, lagring, forskning og utvikling samt opplæring knyttet til helsemateriell/-utstyr og legemiddelindustri
• På Hasle åpner planen for at det kan reguleres en batterifabrikk og/eller datasenter.

Sarpsborgs rike historie kan leses i det bygde miljøet og i landskapet. Når vi utvikler oss, bør vi ikke fjerne det som gir oss et særpreg. Vi bør bygge videre på det.

Skjebergsletta, området rundt Sarpsfossen-Hafslund, og Opsund er landskap og kulturmiljøer av nasjonal interesse. Mange flere områder er viktige i lokalt og regionalt sammenheng.

Planen har bestemmelser om bevaring av kulturmiljøer og kulturlandskap. I noen kulturmiljøer er det ikke lov med fortetting. I andre kulturmiljøer er det positivt med fortetting, forutsatt at det tas hensyn til de kulturhistoriske verdiene.

Klimaet endrer seg, og vi må omstille oss for å unngå skader på mennesker, miljø og eiendom.

Isesjø, Glomma (nord for Baterød) og Isnesfjorden (vestlig del av Vestvannet) er hoveddrikkevannskilder for innbyggere i Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler kommuner.

Tiltak som fører til forurensning av drikkevannskildene tillates ikke. Det er tatt inn sikringssoner i planen, med en del konkrete restriksjoner for å beskytte råvannskildene. For eksempel kan ikke beitedyr drikke i Isesjø og Isnesfjorden. Hunder skal ikke bade i Isesjø og skal holdes i bånd innen 10 m fra vannet. Det tillates ikke nye utslipp innen 100 m fra vannet.

Det er store områder i Sarpsborg hvor det kan være kvikkleire. Planen viser aktsomhetsområder og faresoner. Det er krav om videre utredning i tråd med prosedyre beskrevet i NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

Små terrenginngrep innenfor aktsomhetsområder og faresoner kan regnes som vesentlige, og være søknadspliktige.

Temakartet viser kunnskapen vi har per september 2024. Sjekk NVE Atlas, kartlag "Kvikkleire", som oppdateres fortløpende.

Flom langs elver og bekker og oversvømmelser ved styrtregn er kjente utfordringer i Sarpsborg. Det er kartlagt flomsoner langs deler av Glomma. Flomsonene er tatt inn som hensynssoner på plankartet. I tillegg er også aktsomhetsområder for flom langs øvrige vassdrag og ved styrtregn også tatt inn som hensynssoner.

Generelt sett dekker aktsomhetsområder større arealer enn områdene med reell fare. Aktsomhetsområdene viser en potensiell fare som krever nærmere utredning for å sikre at det er trygt å bygge.

Innspill, underveismeldinger, høringsuktast mm. finner du i  planregisteret - arealplaner.no .

Under fanen «PLANBEHANDLINGER» finner du dokumenter fra arbeidet med å lage planen.

•  Plankart, med arealformål og hensynssoner, målestokk 1:30 000 (A0) 
•  Plankart, kun arealformål  (illustrasjon)
•  Bestemmelser og retningslinjer 
•  Planbeskrivelse 
•  Fortettingsstrategi 
•  Kartlegging av landskap og kulturmiljøer, underlag til fortettingsstrategi 
•  Byggeskikkveileder for Opsund 
•  Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse, hoveddokument 
•  Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse, vedlegg 1, analyseskjemaer utbyggingsområder, del 1, utbyggingsområder videreført fra arealplan 2015-2026 
•  Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse, vedlegg 2, analyseskjemaer utbyggingsområder, del 2, nye utbyggingsområder i arealplan 2024-2036 
•  Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse, vedlegg 3, bruksendring til næringsvirksomhet som ikke er landbruk i LNF-områder 
•  Dyrket/dyrkbar mark i framtidige utbyggingsområder 
•  Vurdering av ubebygde områder i byområdet 
•  Utbyggingsarealer inn og ut av arealplan 2024-2036 
•  Temakart Fortettingsstrategi 
•  Temakart Byområdet og planprinsipper/soner 
•  Temakart Langsiktig utvikling og arealutveksling fylkesplanen 
•  Temakart Bydelssentre Grålum, Borgen og Greåker 
•  Temakart Natur 
•  Temakart Kulturlandskap og kulturmiljø 
•  Temakart Støy 
•  Temakart Luftforurensing 
•  Temakart Grunnforurensing 
•  Temakart Grunnforhold 
•  Temakart Flom og overvann 
•  Temakart Hensynssoner kraftledninger 
•  Temakart Brann-/eksplosjonsfare 
•  Temakart Drikkevannskilder 

Du kan ringe oss via Servicetorget 69 10 80 00, eller sende en mail til postmottak@sarpsborg.com.