Tidslinje
FORHISTORISK TID
Yngre steinalder 4000 - 1800 fvt.
Gjenstandsfunn fra siste del av steinalderen kan fortelle oss at folk har oppholdt seg i området i minst 4000 år.
Øksene du ser på bildet er typiske eksempler på slike funn. Arkeologer kaller ofte formen til denne øksen for "tykknakket", og av type "tverregget". Det førstnevnte henviser til øksens form (eller kropp om du vil), og det sistnevnte til eggens utforming. Den øverste ble funnet 700 meter N-Ø for dagens hovedbygning, og den nederste 700 meter S.
Eldre jernalder 500 fvt. - 500 vt.
De første sporene etter en permanent, eller semi-perminent, bosetning på prestegården er et "kokegropfelt" som ligger rett sør for dagens hovedhus, bak "Kjempehaugen". Disse har blitt datert ved å analysere restene etter trekull i gropene, og en kan derfor med stor sikkerhet fastslå at disse stammer fra perioden som kalles romersk jernalder, år 1 til 400 vt.
Fra romersk jernalder og senere antyder arkeologiske funn en økende grad av aktivitet. Mennesker blir i århundrene fremover gravlagt på gårdsområdet i store hauger, hvorav flere av disse er synlige den dag idag.
Illustrasjon: Thomas Kjær, (bakgrunnskart fra Geodata AS)
Yngre jernalder 550 - 1050 vt.
Gravhaug fra yngre jernalder, år 550 - 1050 vt., som har fått navnet "Kjempehaugen".
Foto: Thomas Kjær
Her ser du to av de flotteste gjenstandsfunnene som er gjort på gården. Øverst: et "enegget" sverd av jern, datert til vikingtid (ca. 800-1050 vt.) basert på sin form og dekor. Nederst: armring i bronse, også datert til vikingtid.
Det er lett å bli fanget av fascinasjon for slike praktfunn, men det er viktig å huske på at det ofte er mindre "instagram-vennlige" funn som kan fortelle oss mest om forhistorien. Eksempler på dette kan være stolpehull som først kommer til syne ved en arkeologisk utgraving, eller funn av keramikkskår.
Et landskap i forandring
Under den siste istiden var store deler av landet vårt dekket av et tykt lag med is, noe skapte et stort trykk på jordoverflaten. Da isen begynte å smelte for alvor for omtrent 10.000 år siden, lettet mye av dette trykket og vannstanden økte. Det lettende trykket førte, og fører fortsatt, til at landmassene hever seg i forhold til havet. En konsekvens av dette er at strandlinja ikke alltid har ligget der den ligger i dag, og for vår del av verden (og landet), lå strandlinja vesentlig høyere i f.eks. steinalderen. Dette er grunnen til at vi som regel finner funn fra steinalder fra ca. 30 m.o.h.
Nedenfor kan du se hvordan landskapet rundt Våle Prestegård har endret seg de siste 10.000 årene. Det bør påpekes at disse illustrasjonene er modellerte forenklinger, og ettersom strandlinjen er i konstant endring gir det et noe unyansert bilde av den faktiske forandringen gjennom tiden.
Bygninger
På prestegården er det tre bygninger som er fredet: hovedhuset, stabburet og brønnhuset. Hovedhuset ble bygget en gang på i midten av 1700-tallet, med unntak av husets sidefløy som trolig er fra ca. 1640. Dette er den eldste høgstua i Norge! Stabburet er fra slutten av 1700-tallet, mens brønnhuset antas å være bygget ca. 1900.
Hovedhuset
Hovedbygningen er bygd etter 1749. Den er et to-etasjers laftet tømmerhus med stående panel. I rett vinkel på hovedbygningen ligger den eldre sidebygningen. Datering av tømmeret i denne delen av huset forteller oss at trærne ble felt vinteren 1639/1640. Basert på dette antar vi at sidebygningen ble bygget ca. 1640. Dette gjør den til Norges eldste høgstue!
Oppriss av fasader mot syd (øverst) og vest (nederst).
Illustrasjon: Thomas Kjær (etter Otto L. Scheen. 1920. Riksantikvarens arkiv.)
Grunnplan av prestegårdens første etasje med sidefløyen til sørøst. Den eldste delen fra ca. 1640 er de tre rommene i sidefløyens nordvestre hjørne. Illustrasjon: Thomas Kjær (etter Otto L. Scheen. 1920. Riksantikvarens arkiv)
Den eldste delen, fra 1641, er markert.
Stabburet
Laftet stabbur fra 1700-tallet i 2 etasjer og loft, stående på trestabber (derav navnet; et bur stående på stabber). Her ble korn og mel lagret i 2 etasje, salt kjøtt og røkt mat i 1 etasje. Stabbene hever konstruksjonen fra bakken, og gjør det vanskeligere for rotter og mus å ta seg inn. Det sørger også for lufting under huset, og dermed bedre klima for oppbevaring av matvarene. På loftet kunne de ugifte tjenestepikene sove i sommerhalvåret.
Utforsk prestegården i 3D
Hovedbygning
STABBURET
VÅLE KIRKE
En tienistepiges historie
Skjermbilde fra digitalarkivet; Nordre Jarlsberg sorenskriveri, SAKO/A-80/F/Fa/Faa/L0015: Tingbok, 1718-1720, s. 67
På 1700-tallet utspilte det seg en dramatisk historie på prestegården. Klokken nærmet seg midnatt da tjenestefolkene på gården oppdaget en brann på kjøkkenet. En stund senere var brannen slukket, men avhørene i etterkant antydet at en av tjenestepikene hadde startet brannen med vilje. Anklagelsene endte i en fryktelig henrettelsen på prestegården.
I skrivende stund pågår et arbeid med transkribering av de originale rettsdokumentene knyttet til saken. Resultatet vil bli lagt ut her så fort det er ferdigstilt. Vil du lese de originale dokumentene? De finner du her .
Historiske dokumenter
Ønsker du selv å utforske det rike arkivet av historiske dokumenter som er tilgjengelig digitalt?
På digitalarkivet sin nettside kan du utforske et hav av spennende brev, diplomer, rettergangsdokumenter, og annet skriftlig materiale. Dette gir et unikt innblikk i datidens tankesett, og lar deg som leser fange opp subtile undertoner og alt som står "skrevet" mellom linjene. Noen av dokumentene er kanskje du den første som leser på mange århundrer?
Bilder
Før og nå
Dra pilen på bildet frem og tilbake for å "reise i tid".
Venstre: Fanny, Fredrik og Sofie Schiørn, ca. år 1888. Høyre: 2023
Venstre: 1922. Høyre: 2023.
Venstre: Konfirmanter 1904. Høyre: 2023.
Venstre: Våle kirke ca. 1880. Høyre: 2023.
Kulturminnekart
Trykk på markeringene i kartet for mer informasjon.
Kart over kulturminner ved Våle prestegård. Av Thomas Kjær.
Hos oss er du alltid velkommen, om det er på et av våre arrangementer, eller om du bare ønsker å gå rundt alene å utforske området.
Husk, på Våle Prestegård er du omgitt av fredede kulturminner. Noen av disse er synlige, andre ikke. Det er vårt felles ansvar å sørge for at disse blir bevart for fremtiden, og vi ber deg derfor ikke gjøre noe som kan ødelegge, skade eller på noen måte endre et slikt kulturminne.
For at prestegården skal finnes der som et samlingspunkt for bygda også for fremtidige generasjoner, er det viktig at den behandles med varsomhet og respekt.
Sverd fra vikingtid funnet på Våle prestegård. Tegnet av Thomas Kjær.
Ønsker du å bli en del av Våle Historielag?
Våle historielag vil vekke og styrke den historiske og kulturhistoriske sans i bygda og ta vare på den kulturarv som tidligere slekter har etterlatt seg. Laget vil verne om de historiske minnesmerker, så disse ikke blir ødelagt eller forfaller. Dette gjelder særlig bygninger som representerer god gammel byggeskikk, gamle bruksgjenstander, gammelt kirkeinventar og fornminner av enhver art. Historielaget, sammen med Stiftelsen Våle prestegård, står for drift og vedlikehold av Våle prestegård (Våle Historielags vedtekter §1).