Bergkunsten i Alta

Denne nettsiden gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer for verdensarvsted Alta. Den er ment som et supplement til  Klimaprofil Finnmark , som igjen er et supplement til Klimahjelperen [1].

Basert på informasjonen i FNs klimapanels femte hovedrapport har Norsk klimaservicesenter utarbeidet en rapport for Norge: “Klima i Norge 2100” [2], og videreforedlet dette i  fylkesvise klimaprofiler  [3]. Mye av informasjonen på denne nettsiden er hentet fra disse to kildene, som altså bygger på globale klimamodeller publisert i 2013. Inntil nedskalerte klimamodeller fra FNs klimapanels sjette hovedrapport [4] foreligger, er disse resultatene gjeldende for klimatilpasning i Norge. Formålet er å gi et kunnskapsgrunnlag for verdensarvstedet og gi grunnlag for diskusjon, ikke å gi tall til detaljplanlegging eller dimensjonering. Bruk da heller de fylkesvise klimaprofilene. Noen variable (overvann, vind, tørke, og isgang) er kun omtalt i de fylkesvise klimaprofilene. Teksten inneholder ikke vurderinger av hvilke konsekvenser klimaendringene kan ha for verdensarvstedet.

Bergkunsten i Alta er Nord-Europas største samling av bergkunst laget av jeger- og fangstfolk [5]. Det ble satt på lista over verdensarvsteder i 1985. Bergkunsten ligger i Alta kommune i Troms og Finnmark fylke. Den tilhørende fylkesvise klimaprofilen,  Klimaprofil Finnmark  [6], ble laget før fylkessammenslåingen.

Gjennomsnittlig årstemperatur er beregnet å øke med cirka 3 °C mot midten av dette århundret, under høye utslipp (figur 4, høyre panel), noe mindre for kyst- og fjord-strøkene vest for Laksefjorden. Den største temperaturøkningen beregnes for vinteren, med cirka 3,5 °C for fylket som helhet. Vekstsesongen ventes å øke med 1–3 måneder, og mest i ytre kyststrøk. Vinterstid vil dager med svært lav temperatur bli sjeldnere.

Den varmeste tremånedersperioden i perioden 1991–2020 var juni, juli og august (12 °C for målestasjon Alta). Disse månedene har en forventet endring på cirka 2,5 °C for sommersesongen, fram mot midten av århundret (høye utslipp). Den kaldeste tremånedersperioden var desember, januar og februar (-6,2 °C for samme stasjon). Basert på normalene for middeltemperatur var antallet sommerdager (større eller lik 10 °C i middeltemperatur) og vinterdager (mindre enn 0 °C i middeltemperatur) beregnet til henholdsvis 168 vinterdager og 81 sommerdager.

Figurene under viser endring i antallet dager hvor temperaturen passerer 0 °C oppover eller nedover (nullgradspasseringer) i løpet av vinterperioden (figur 5) og hele året (figur 6). Nullgradspasseringer indikerer fryse-tine-prosesser, men er beregnet for lufttemperatur og ikke bakketemperatur [7].

Gjennomsnittstemperaturen i årets fire varmeste måneder (tetraterm) er vist for perioden 1991–2020 i figur 6. Temperaturgrensene er knyttet til ulike treslag, gitt i tabellen under. Tetraterm (°C) 13,4: Bøk 12,6: Eik 12,5: Hassel, spisslønn, lind 12,4: Ask, svartor 11,2: Alm, sølvasal 10,2: Hengebjørk 8,4: Furu, gran 7,7: Rogn, gråor, hegg 7,6: Osp 7,5: Dunbjørk 5,3: Einer 4,3: Dvergbjørk 1,4: Polarvier Tabell 2. Minstekrav til sommervarme for noen treslag i Norge.   Hentet fra A. Helland «Tregrændser og sommervarmen»,     Tidsskrift for skogbruk   1912, gjengitt etter   Knut Skinnemoen   Skogskjøtsel 1969, via   https://nn.wikipedia.org/wiki/Tetraterm  .

Årsnedbøren ved målestasjon Alta var 430 mm for referanseperioden 1991–2020. Den våteste tremånedersperioden var juni, juli og august (136 mm). Den tørreste måneden var april (23 mm), og den tørreste tremånedersperioden var mars, april og mai (81 mm).

Årsnedbøren i Finnmark er beregnet å øke med i ca 10 % frem til midten av århundret. Sesongmessig fordeler dette seg slik for fylket som helhet:

Vinter: ca. 10 % Vår: ca. 5 %. Sommer: ca. 15 % Høst: ca. 10 %

Klimapåslag og informasjon om dimensjonering til kraftig nedbør finnes i de  fylkesvise klimaprofilene  [3]. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider. Nedbørmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke betydelig. En må ta høyde for minst 30 % økning av de kraftigste bygene. For varigheter kortere enn ett døgn, er det indikasjoner på enda større økning.

Største nedbør observert på 1 døgn i Alta er:

66,7 mm på Alta Lufthavn den 12.07.2001, 44 mm på Alta den 09.07.1905, 38,2 mm på Alta Aeroradio den 09.08.1947, 37 mm på Alta Lufthavn den 23.07.2008, og 34,9 mm på Alta Lufthavn den 20.06.2006.

Det er relativt liten geografisk avstand mellom de ulike observasjonsstedene og Bergkunstmuseet. En gjennomgang av observasjonene viser, ikke overraskende, at døgnene med størst nedbør i stor grad er spredt gjennom sommermånedene.

Kraftig nedbør er ofte forbundet med byger av kortere varighet. I Alta er det kun Alta Lufthavn som har observasjoner av nedbør med høyere oppløsning enn døgn, og der startet observasjonene med denne oppløsningen i juli 2011. De fem største nedbørobservasjonene for en time er:

●     8,5 mm, 05.08.2013 20:00 ●     7,6 mm, 24.09.2014 13:00 ●     7,2 mm, 25.07.2018 19:00 ●     6,4 mm, 25.07.2018 18:00 ●     5,7 mm, 05.08.2014 20:00

Kraftige nedbørbyger kan være forbundet med hagl og lyn. Vi har per dags dato ikke klare trender i dette. I et fremtidig klimaperspektiv blir det synsing basert på prosessene bak. Både hagl og lyn er drevet frem av kraftige bygesituasjoner. Disse krever energi, og i et fremtidig klima med varmere vær vil det være mer energi tilgjengelig for å drive disse prosessene. Ut fra dette kan det konkluderes at potensialet for mer lyn og hagl vil være til stede, men dette kan ikke kvantifiseres.

Et endret klima, med mer nedbør og høyere temperaturer, vil også ramme det bygde miljøet. En kan forvente mer fare for økt vanninntrengning i bygg. Figur 8 viser endringen i råtefare fram mot slutten av århundret [8].

På grunn av varmere vær kan en forvente en betydelig reduksjon i snømengdene og antall dager med snø, med opptil 1–3 måneder kortere snøsesong. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. En må likevel fortsatt forvente snø og kraftige snøbyger i enkeltår.

Det er beregnet endringer i antall dager per år med snø, sludd og regn i «Finnmarksvidda–området». Dette området består av kommunene Kvænangen, Alta, Kautokeino og Karasjok og dekker høydenivåer fra havnivå til 1500 m o.h. I gjennomsnitt var det i perioden 1971–2000 mellom 210 og 250 dager per år med 0,1 mm nedbør eller mer, avhengig høyde over havet. I alle nivå var det flere snødager enn regndager. Fram mot midten av århundret (2031–2060) beregnes i alle høydenivå en økning i antall dager med regn og sludd, mens antall snødager beregnes å bli redusert (se figur 10).

Det beregnes flere regndager enn snødager opp til 900 m o.h. under middels scenario, og i hele området under høyt scenario.Totalt beregnes antall nedbørdager å avta litt, selv om total nedbør beregnes å øke. Det betyr at det beregnes en økning i gjennomsnittlig nedbør per nedbørdag. 

Selv om nedbøren øker i alle årstider, fører høyere temperatur og dermed økt fordampning til en forholdsvis liten økning i gjennomsnittlig årlig vannføring i Finnmark mot slutten av århundret. Økt temperatur vil også påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmelting og fordampning. Beregningene viser at også de ekstreme vannføringene, altså flommene, vil endre seg. Generelt forventes en reduksjon i flomstørrelsen i områder der flommen domineres av snøsmelting, som i Altaelva. Mindre nedbørfelt kan likevel få en økning i flomvannføringen som følge av hyppigere episoder med intens nedbør. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i små, bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Bergkunstlokalitetene ligger utenfor Altaelvas  flomsone , men det renner to bekker ut i Hjemmeluftbukta (se Figur 12). Helleristningene er plassert bort fra de to bekkene, de vil ikke være truet ved en stor flom.

NVE sammenstiller faresonekart for flom som er tilgjengelige på NVEs Temakart [11]. Figur 12 viser aktsomhetskart for flom på verdensarvstedet. Prikkete lilla områder viser aktsomhetsområder ved en stor flom. De andre fargene viser maksimal vannstandsstigning.

NVE sammenstiller faresonekart for skred, også fra andre aktører. Disse er tilgjengelige på  NVEs Temakart . Bergkunsten i Alta er ikke skredutsatt.

Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på et snødekket underlag. Dette kan på kort sikt føre til økt skredfare, men ikke for de store, sjeldne snøskredene som omfattes av aktsomhetskartene. På lengre sikt vil snømengdene bli så redusert at faren for snøskred vil avta.

Dette er tilgjengelig på  NVEs Temakart  [12].

Det er særlig grunn til økt aktsomhet mot skredtypene jord-, og flomskred fordi disse skredtypene kan bli både vanligere og mer skadelige. Nasjonale aktsomhetskart for jord- og flomskred er utarbeidet av NVE for områder i Alta.

Dette er tilgjengelig på  NVEs Temakart  [13].

Alta ligger under marin grense, og ligger innenfor kartlagt kvikkleiresone ifølge NVEs faresonekart for kvikkleire på   NVEsTemakart   [14]. Bergkunsten i Alta ligger på fast fjell og er ikke utsatt for skred. Generelt kan marin grense brukes som det groveste aktsomhetsområder for kvikkleireskred. NGU har   kart som viser marin grense og mulighet for marin leire  . NVE har også utarbeidet faresonekart for skred i bratt terreng [15].

Havnivåstigningen kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Dette kan føre til skader på bebyggelse og infrastruktur på grunn av oversvømmelse i områder hvor en i dag ikke har registrert skader. Det er ikke ventet vesentlig endring i bølgeforholdene, men som for vind er usikkerheten stor.

Havnivået er overvåket av Statens kartverk, og kan finnes på  https://www.kartverket.no/sehavniva/  [16]. Havnivåstigning kan få store effekter på mot slutten av dette århundret og videre utover. Kartene under er hentet fra Kartverkets tjenester og viser 200 års-stormflo ved slutten av århundret og ved høye utslipp.

[1] DSB TEMA/Klimahjelperen (2015).  En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasningi planlegging etter plan- og bygningsloven   [2] Hanssen-Bauer, I. m.fl. (Red.) (2015). Klima i Norge 2100 – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015.  NCCS report no. 2/2015   [3] Hisdal, H m.fl. (2021). Klimaprofiler for fylker. NCCS report no 2/2021. Hentet fra:  https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/rapporter-og-publikasjoner_2  

[4] FNs klimapanels sjette hovedrapport  IPCC (2022). Climate Change 2022: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Contribution of Working Group II to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [H.-O. Pörtner, D.C. Roberts, M. Tignor, E.S. Poloczanska, K. Mintenbeck, A. Alegría, M. Craig, S. Langsdorf, S. Löschke, V. Möller, A. Okem, B. Rama (eds.)]. Cambridge University Press.  https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-working-group-ii/  

[5] UNESCO (2022). Rock Art of Alta. Tilgjengelig online:  https://whc.unesco.org/en/list/352  Hentet 29. juni 2022.

[6] Klimaprofil Finnmark. Hentet fra:  https://klimaservicesenter.no/kss/klimaprofiler/finnmark . Hentet 11. juli 2022.

[7] Norsk klimaservicesesenter. Klimaframskrivninger av nullgradspasseringer. Hentet fra:  https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=number_of_days_with_frost_change&period=Annual&scenario=RCP85&area=NO  Analysene er hentet fra Nilsen I.B., Hanssen-Bauer I., Tveito O.E., Wong W.K. (2021) Projected changes in days with zero-crossings for Norway. International Journal of Climatology, 2021; 41: 2173–2188 https://doi.org/10.1002/joc.6913 [8] Tajet, H.T.T. og Hygen, H.O. (2017) Potential risk of Wood Decay.  MET report no 8/2017  (PDF).

[9] Norsk klimaservicesesenter. Klimaframskrivninger av snø. Hentet fra:  https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=number_of_days_with_surface_snow&period=Annual&scenario=RCP85&area=NO 

[10] Lawrence, D. (2016) Klimaendringer og fremtidige flommer.  NVE Rapport 81-2016 

[11] Aktsomhetskart for flom. Hentet fra NVEs Temakart:  https://temakart.nve.no/tema/flomaktsomhet .

[12] Nasjonale aktsomhetskart for snøskred. Hentet fra NVEs Temakart:  https://temakart.nve.no/tema/snoskredaktsomhet  Se også NVEs snøskredskole:  https://varsom.no/snoskredskolen/  [13] Aktsomhetskart jord- og flomskred. Hentet fra NVEs Temakart:  https://temakart.nve.no/tema/jordflomskredaktsomhet  Se også Fischer, L. m.fl. (2014). Aktsomhetskart jord- og flomskred: Metodeutvikling og landsdekkende modellering.  NGU rapport nr. 2014.019 

[14] Kvikkleireskred. Hentet fra NVEs Temakart:  https://temakart.nve.no/tema/kvikkleire  Se også NVE (2019). Sikkerhet mot kvikkleireskred.  NVE Veileder 1-2019 (PDF) 

[15] Faresonekart for skred i bratt terreng. Hentet fra NVEs Temakart:  https://temakart.nve.no/tema/skredfaresone    Se også NVE (2020). Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng.  https://veileder-skredfareutredning-bratt-terreng.nve.no/  

[16] Kartverkets portal "Se havnivå i kart".  https://www.kartverket.no/til-sjos/se-havniva/kart  Se også DSB TEMA (2016).  Havnivåstigning og stormflo - samfunnssikkerhet i kommunal planlegging (PDF) , og Simpson, M.J.R., J.E.Ø. Nilsen, O.R. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H.P. Kierulf, H. Steffen, E. Jansen, M. Carson and O. Vestøl (2015). Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100.  NCCS report 1/2015 .

[17] Nilsen, I. B., Eisner, S. og Heiberg, H. (2022) Databehov i landbruket – Rapport fra interessegruppemøter i prosjektene EMERALD, IMPRINT og KSS.  NVE-rapport 31/2022 . Lokalisert på Internett 14.11.2022  (klimaservicesenter.no) .

SKREVET AV: Irene Brox Nilsen (Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk klimaservicesenter), Hans Olav Hygen (Meteorologisk institutt og Norsk klimaservicesenter) og Sina Hennig (NVE og Norsk klimaservicesenter). SIST OPPDATERT: 3. august 2023.

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din:

Nilsen, Irene Brox, Hygen, Hans Olav og Hennig, Sina (2022). Bergkunsten i Alta – Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning ved verdensarvsteder. Lokalisert på Internett 14.11.2022 ( klimaservicesenter.no ).