Detaljregulering for E39 Lyngdal vest - Kvinesdal

Nye Veier planlegger ny E39 fra Lyngdal vest til Kvinesdal. Sammen med Sweco Norge AS har Nye Veier utarbeidet detaljregulering med konsekvensutredning for den aktuelle strekningen. Med dette har Nye Veier fulgt opp vedtaket av den statlige planen.

Denne kartfortellingen oppsummerer den oversendte reguleringsplanen. Modelltekniske uregelmessigheter vil kunne forekomme i kartløsningen. For best ytelse anbefales nettleserne Google Chrome eller Microsoft Edge. 

Alle plandokumenter er tilgjengelige på Nye Veiers  prosjektnettside.  Her kan du blant annet finne detaljreguleringen for Lyngdal og Kvinesdal med tilhørende konsekvensutredning og fagrapporter.

Nye Veier har ansvaret for planlegging og utbygging av E39 fra Kristiansand i Agder til Ålgård i Rogaland. Ny E39 vil, i tillegg til reduksjon i antall ulykker, gi vesentlig kortere reisetid for brukeren, og knytte Agder og Rogaland tettere sammen som felles bo- og arbeidsmarked.

Målsetningen for planprosjektet har vært at tiltaket skal planlegges med best samfunnsøkonomisk lønnsomhet og begrense negative konsekvenser for omgivelsene. Ny E39 fra Lyngdal vest gjennom Kvinesdal skal bli en trafikksikker og robust vei som forenkler reisehverdagen for trafikanter og fremmer verdiskaping i regionen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtok den 25. juni 2021 at korridorvalgforslaget (KDP) fra Røyskår i Lyngdal gjennom Kvinesdal skal avklares i en egen prosess, og sammenlignes med linjen i statlig kommunedelplan for E39 Lyngdal vest – Ålgård.

Ny trasé fra Røyskår til kommunegrensen mot Flekkefjord ble derfor utredet av Nye Veier. I arbeidet med detaljreguleringen ble det gjennomført linjesøk og tverrfaglige vurderinger av et bredt utvalg av løsninger for å finne den samlet sett beste traséen fra Røyskår i Lyngdal, gjennom Kvinesdal, til kommunegrensen mot Flekkefjord. Vurderingen har blitt gjort i to faser:

1. Grovsiling: Til varsel om oppstart av planarbeid (15.09.2021) gjennomførte Nye Veier en grovsiling av et stort antall alternative veilinjer for ny E39. Les her for mer informasjon:

•  Grovsilingsrapport E39 Lyngdal vest - Kvinesdal 2021 
•  Grovsilingsrapport vei Øyesletta Reguleringsplan E39 Lyngdal vest - Kvinesdal 2021 

Anbefalte linjer fra grovsilingen dannet grunnlaget for videre detaljering og vurdering i fase 2.

2. Finsiling: Frem mot utlegging av planprogram til høring og offentlig ettersyn (28.02.2022) gjennomførte Nye Veier en finsiling av de gjenstående linjene fra grovsilingen i fase 1. Anbefalt linje fra finsilingen samt linjer og kryssløsninger som kommunene vedtok utredet i planprogrammet, dannet grunnlaget for videre optimalisering, detaljering, konsekvensutredning, anbefaling av veilinje og utarbeidelse av reguleringsplandokumenter. For mer informasjon, vennligst se her:

•  Finsilingsrapport E39 Lyngdal vest - Kvinesdal 2022 

Øvrige dokumenter finnes på nettsidene til  Nye Veier ,  Lyngdal kommune  og  Kvinesdal kommune .

Nye Veier har med oversendelsen av detaljregulering med konsekvensutredning for E39 Lyngdal vest-Kvinesdal fulgt opp vedtaket av den statlige planen. Den nye planlagte E39 vil bli en trafikksikker, firefelts motorvei med midtdeler og fartsgrense 110 km/t. Lyngdal og Kvinesdal kommuner er planmyndigheter.

Prosjektet er planlagt i henhold til intensjonene i Nasjonal transportplan (NTP) 2022- 2033. De viktigste utfordringene med ulykker, fremkommelighet og reisetid løses først. Dette sikrer en strategisk og overordnet utbygging av veier med vekt på samfunnsnytten.

Les mer  her  om detaljreguleringen.

Generelt om planarbeidet og tiltaket

Nye Veier har lagt vekt på å finne løsninger som i størst mulig grad unngår vann og myrområder i planforslaget som er oversendt. Det er også forsøkt å berøre minst mulig kjente naturverdier, kulturminner, jordbruksområder og bebyggelse. I evalueringen av veilinjene ble følgende tema vektlagt:

Ikke - prissatte fag:

•  Landskap 
•  Naturmangfold og vannmiljø 
•  Kulturarv 
•  Friluftsliv og bygdeliv 
•  Naturressurser 
•  Støy 

Prissatte fag:

•  Trafikkberegninger og nytte-/kostnadsberegninger 
•  Klimagassutslipp 

Les mer her:

•  Prosjektrapport 
•  Hovedrapport konsekvensutredning 
•  Planbeskrivelse Lyngdal 
•  Planbeskrivelse Kvinesdal 
• ROS  Lyngdal  og  Kvinesdal 

Utforming av planlagt ny E39

Strekningen er 24 km lang, hvorav ca. 8 km går gjennom Lyngdal kommune og 16 km gjennom Kvinesdal kommune. Nye Veier har sett på mulighetene for mer gjenbruk av eksisterende vei for å redusere belastninger på klima og miljø. Det legges opp til at ca. ¼ av den totale veilinja er gjenbruk av dagens vei på å strekningen fra Dyblemyra til Rørdal, og gjennom Vatlandstunnelen.

Ny E39 vil få kobling til dagens E39 i kryssene på Røyskår og Oppofte. Planforslaget har planskilte kryss på Oppofte og Frøytland. Fra krysset på Frøytland er det regulert en ny ettløps tunnel ned til Øyesletta ved miljøstasjonen og Eramet. I tillegg er det regulert en ny kobling mellom fylkesveien ved Smeåsen og Dragedalen som kobles via eksisterende E39 til kryssområdet ved Oppofte. Dagens kryssområde på Oppofte bygges om.

Det foreslåtte veianlegget inneholder tre toløps tunneler og ny firefelts bru over Fedafjorden og Møska. Over Frøitlandsfossen er det planlagt en seksfelts bru for å ivareta av- og påkjøringsramper til nytt kryss. I tillegg planlegges det flere mindre bruer.

Detaljreguleringen har regulert inn flere viltoverganger, masselagringsområder med mulighet for nydyrking og oppdyrking av landbruksjord samt støyvoller. Tiltaket vil medføre omlegging av mindre bekkeløp.

Tiltaket som er planlagt skal bygges etter krav i gjeldende lovverk, Statens vegvesens håndbøker, samt andre føringer og normaler. Som del av prosjektet er det også utarbeidet oppfølgingsplaner med føringer fra blant annet  estetisk oppfølgingsplan , matjordplan for  Lyngdal  og  Kvinesdal  og  byggherrens miljøplan fra reguleringsplanfase .

Veistandard

Ny E39 er planlagt som firefelts motorvei med midtdeler og fartsgrense 110 km/t. Veien er planlagt med totalbredde 20 meter, eksklusive rekkverk på begge sider. Ny E39 vil bli avkjørselsfri, med planskilte kryss med av- og påkjøringsramper og fartsendringsfelt. Fra E39 til Øyesletta er ny vei planlagt som tofeltsvei med fartsgrense 80 km/t.

Nedenfor illustreres detaljreguleringen for E39 Lyngdal vest – Kvinesdal med konsekvensutredning i illustrasjoner og tekst.

En vedtatt detaljregulering er bindende for fremtidig arealbruk, og bestemmende for hvilken råderett over grunnen som er tillatt eller forbudt. Det er plankart og planbestemmelser som gir det juridiske grunnlaget for arealbruken i planområdet, og for gjennomføringen av tiltaket. Planområdet omfatter nødvendig areal for bygging, drift og vedlikehold av planlagt E39 med både midlertidig og permanent arealbehov.

Plankartet viser hvilke formål som kan etableres innenfor området. Ved å zoome seg inn i kartet vil det være mulig å se nærmere på plankartet. Til hvert formål er det knyttet reguleringsbestemmelser. Bestemmelsene gir oversikt over hva som er mulig å foreta seg innenfor hvert formålsområde.

Les mer her:

•  Plankart Lyngdal 
•  Planbestemmelser Lyngdal 
•  Plankart Kvinesdal 
•  Planbestemmelser Kvinesdal 

Det er utfordrende å bygge motorvei uten at klima og naturverdier berøres. Planarbeidet er gjennomført i tråd med tiltakshierarkiet. Det har i første rekke blitt arbeidet for å unngå skade på naturmiljøet, ved å trekke blant annet veilinjen og andre tiltak unna vann og registrerte naturverdier. Deretter er tiltak for å begrense, istandsette (restaurere) og kompensere vesentlige skadevirkninger innarbeidet i plankart og bestemmelser.

Klimgassberegninger for veilinjen og for andre arealbeslag har blitt utarbeidet. Arealbeslag av myr kan ha store utslag i beregningene. Det har derfor blitt jobbet aktivt for å redusere arealbeslag av myr gjennom silingsprosessen og optimaliseringen av valgt linje. For deler av linjen vil gjenbruk av eksisterende vei, redusere klimagassutslippene sammenlignet med å gå i urørt natur. Det er forsøkt å unngå vann og myrområder så langt det lar seg gjøre.

Der bekker og elver berøres, skal det tilrettelegges for fisk og andre vanntilknyttede arter. Det er lagt vekt på at bekker og elver skal være åpne, og at kantvegetasjon skal ivaretas og reetableres der det må gjøres inngrep.

Les mer her:

•  Klimagassbudsjett 
•  Fagrapport for naturmangfold og vannmiljø 
•  Fagrapport naturressurser 
•  Kartleggingsrapport innledende undersøkelser akvatisk økologi og vannmiljø 
•  Byggherrens miljøplan for reguleringsplanfase 
•  Fagrapport friluftsliv, by- og bygdeliv 

På strekningen er det flere steder registrert vilttrekk. Dette vil blir løst ved å etablere viltoverganger eller som underganger på anbefalte steder. I tillegg settes viltgjerder opp langs hele strekningen. I planområdet er det planlagt fem kryssinger som er spesielt tilrettelagt for vilt. Tre av disse er over ny E39 og to under. I tillegg vil det være mulig for vilt å krysse over tre tunneler, under to bruer og gjennom syv veikulverter med lav trafikk.

Prosjektet er gjennomført i tråd med tiltakshierarkiet, med mål om å unngå, begrense, istandsette og kompensere for vesentlige skadevirkninger på ikke-prissatte verdier/ytre miljø. Skade på slike verdier er begrenset så langt mulig.

Les mer her:

•  Kartleggingsrapport hjortevilt og beskrivelse av faunapassasjer 

Riksantikvarens database over kulturminner og kulturmiljø, Askeladden, samt fortløpende registreringer gjort av samarbeidsprosjektet «Arkeologi på nye veier», har vært med på å legge premisser for planleggingsarbeidet.

Enkelte kulturminner vil komme i direkte konflikt med planforslaget. Noen av disse berøres i en slik grad at det må søkes om dispensasjon fra kulturminneloven, mens andre kan sikres under anleggsperioden og på den måten bevares helt eller delvis.

Les mer her:

•  Fagrapport kulturarv 

Det har blitt utarbeidet matjordplaner. Disse vil være veiledende for behandling av matjord under gjennomføringen av anlegget. Permanent beslaglagt fulldyrket og overflatedyrket jord skal gjenbrukes til reetablering av jordbruksareal.  

Les mer her:

•  Matjordplan  for Lyngdal kommune
•  Matjordplan  for Kvinesdal kommune
•  Kartleggingsrapport for jordsmonn 

Ny vei medføre endring i støybildet enkelte steder. Mellom Dyblevannet og Frøytland øker støynivået primært på grunn av økt trafikk og høyere fartsgrense.

Det vil derfor bli utført støyskjermende tiltak langs veien gjennom Høylandsdalen, og ved Fidjeland, Håland og Frøytland. Der støyskjermingstiltak langs veien ikke vil være tilstrekkelig for å oppnå anbefalt grenseverdi for støy, bør husstander vurderes for lokale støyskjermingstiltak.

Les mer her:

•  Temarapport støy til KU 
•  Fagrapport støy 
• S tøykart 
•  Temarapport luftkvalitet 
•  Luftsonekart 
•  Fagrapport trafikk og prissatte konsekvenser 

Tiltaket vil ikke direkte påvirke offentlige drikkevannskilder eller drikkevannsanlegg. Avstanden mellom tiltak og drikkevannskilde for Feda vannverk er relativt stor, og påvirkning på direkte tilsigsområde er derfor mindre. Private drikkevannsanlegg skal kartlegges senere.

Ny vei vil medføre permanente fysiske inngrep i vannforekomster. Dette gjelder særlig Tjomslandsbekken og Hålandsbekken i Lyngdal kommune. I Kvinesdal kommune vil blant annet Kleivsbekken ved Øyesletta og to bekker ved Store Meland måtte legges om. Også flere bekker nordvest for Fedafjorden vil bli berørt.

På kort sikt vil tiltaket medføre inngrep med midlertidig forringelse i vannforekomstene, og at økologisk tilstand reduseres på kort sikt. Prosjektet legger opp til gode løsninger som tilpasser økologien i vassdragene, slik at økologisk tilstand og viktige bekkeløp på lengre sikt skal kunne gi bedret situasjon flere steder sammenlignet med dagens situasjon. Økte vandringsmuligheter og revegetering med økt beplantning langs kantsonene er blant tiltakene som planlegges.

Les mer her:

•  Kartleggingsrapport innledende undersøkelser akvatisk økologi og vannmiljø 
•  Vurdering av tiltak i berørte vassdrag 
•  Sårbarhetsvurdering vannforekomster 
•  Fagrapport for naturmangfold og vannmiljø 

Den fysiske oppstarten av prosjektet er ikke bestemt, men byggetiden er vurdert til ca. 4 år. Anleggsgjennomføring omfatter i hovedtrekk følgende aktiviteter:

-          Forberedende arbeider

-          Grunnarbeider

-          Konstruksjoner og infrastruktur

-          Etterarbeid

Hovedaktiviteter i anleggsgjennomføringen skal enten foregår innenfor samferdselsanlegget eller innenfor regulerte midlertidige bygge- og anleggsområder.

De midlertidige bygge- og anleggsområdene er arealer som er nødvendige for gjennomføring av anlegget. Hovedsakelig er det vurdert midlertidig område for byggearbeider utfra topografi. Stedvis er det gjort ytterligere utvidelser i nærheten av kryss, fjord­kryssing, vann, sikre avkjøring til boliger, ras- og skredfareområder. De midlertidige områdene tillates benyttet til riggområder, anleggsdrift og midlertidig lagring av jord- og steinmasser. Områdene opphører som bygge- og anleggsområder når kommunen har fått melding om at anlegget er ferdig, eller senest ett år etter ferdigstillelse. Les mer om dette i planbeskrivelsen for Lyngdal og Kvinesdal kommuner.

Det vil i anleggsfasen være fare for partikkelavrenning. Det er derfor satt av områder for partikkelreduserende tiltak, slik at vannforekomstene skal kunne gå tilbake til opprinnelig kjemisk og økologisk tilstand etter endt anleggsfase.

På grunn av terrengets formasjon og mange tunneler er det et betydelig masseoverskudd innenfor planområdet. I denne forbindelse har man forsøkt å finne masselagringsområder så nærme områder med overskudd som mulig. I planen er det foreslått fem forskjellige områder i Lyngdal og åtte områder i Kvinesdal for lagring av masser. I tillegg er en del masser benyttet til vegbygging med tilhørende støydempende tiltak i form av voller langs veien.

Ved Dyblevannet er masselageret lagt i ytterkant av myrområdene og det er lagt opp til å etablere renseanlegg for å unngå påvirkning av Dyblevannet som er en del av det verna Lyngdalvassdraget. Ved Oppofte blir det utfylling i Indretjønn. Det er lagt opp til kompenserende tiltak med åpne vannspeil og utbedring av bekkesystem i selve kryssområdet.

For deg som har eiendom som kan bli berørt av Nye Veiers prosjekter. Les mer  her :