Utmarka i Nord-Norge endrer seg med horisontal gjengroing
Mangfoldet av beiteplanter endrer seg. Hva betyr det for ressursene i utmarka?
KREKLING og KLIMAENDRINGENE .....
NÅR HORISONTAL GJENGROING MED KREKLING FORTRENGER ANNET BIOLOGISK MANGFOLD
Hvordan vite at et «teppe» av krekling har fortrengt annen vegetasjon med gress og urter?
Her kan lokal kunnskap og historiske kilder gi informasjon om hva som med sannsynlighet har vært vegetasjonstyper før kreklingen tok over. I tillegg vil jorda under plantedekket gi informasjon. Svart moldjord og brunjordsprofil kan gi en klar indikasjon på at det tidligere har vært engvegetasjon. Krekling alene danner en mer podsol-lignende profil. Påfallende ofte i dette prosjektet har vi funnet brunjordsprofil under kreklingdekket.
Til venstre en podsolprofil og til høyre en brunjordprofil, begge er hentet opp fra under et kreklingdekke.
Her er en kreklinghei som med det blåtte øye ser karrig ut, men jordprofilen indikerer at det tidligere har vært en frodigere vegetasjonstype.
LANDSKAPSFORVALTNING
Horisontal gjengroing med krekling og andre busker har pågått over lang tid. Hva denne horisontale gjengroingen har hatt å si for mangfoldet av andre beiteplanter er dårlig dokumentert. I Skandinavia vet vi at gjengroing med skog og kratt er vesentlig. I Sverige har en analyse vist at gjengroing forårsaker at eng-vegetasjon går tapt. Det er god grunn til å anta det samme i våre områder, at våre semi-naturlige enger og naturbeitemark tapes i møte med horisontal gjengroing. Dette belyser viktigheten av å sikre landskapsområder, store eller små, som fortsatt holder et stort mangfold av beiteplanter. Det er også viktig å belyse at et mangfold av beiteplanter er gunstig for både ville beitedyr, gjetede beitedyr og husdyr. Et mangfold av beiteplanter tilsvarer et mangfold i former for primærproduksjon, et mangfold som i neste omgang fremmer et mangfold av andre organismer.
Skal vi la naturen gå sin gang og la horisontal gjengroing fortsette, eller skal vi forvalte utmark med mål om å bremse tapet av biologisk mangfold? I MONEC har vi testet forvaltningstiltak og regnet på om tiltak mot horisontal gjengroing kan være økonomisk lønnsomt for beitenæringene basert i utmark.
Kan det bli økonomisk farbart å gjøre tiltak mot horisontal gjengroing i utmark?
En viktig diskusjon der forvaltningen må med
Beiteressursene i utmark er i endring. Horisontal gjengroing er et fenomen som forårsaker tap av biologisk mangfold, både i mangfold av naturtyper i landskapet og i mangfold av beiteplanter.
Vi mener det må gjøres mer for å sikre det biologiske mangfoldet i utmarkslandskapet – både mangfoldet av naturtyper og mangfoldet av beiteplanter i naturtypene.
Områder i utmark som er gjengrodd med krekling, kan tidligere ha vært rødlistet semi-naturlig eng eller annen naturbeitemark. Gjengrodde områder ligner nå boreal hei. Dette bør ikke hindre muligheten til å gjennomføre forvaltningstiltak der krekling har forårsaket horisontal gjengroing.
"
