
Databehov i landbruket
Rapport fra interessegruppemøter i prosjektene EMERALD, IMPRINT og KSS

1 Formål
Langtidsplanlegging av landbruket i et klimaendringsperspektiv krever relevant klimainformasjon. Denne teksten er skrevet som en oppsummering av interessegruppemøter mellom interessenter i landbruket og forskere i tre prosjekter i november 2019 og februar 2022 [1]. De tre prosjektene er EMERALD , IMPRINT og Norsk klimaservicesenter . Les mer om prosjektene under “ Om prosjektene ”. Formålet med møtene har vært å konkretisere brukeres behov for klimainformasjon innen landbruk. Møtet i prosjektet EMERALD i november 2019 inviterte skogbruk, jordbruk og reindrift, men reindrift var ikke med i møtet i 2022, da fokuset hadde skiftet fra EMERALDs generelle oversikt over prosesser i kalde klima, til IMPRINTs hovedfokus på skogbruk.
1.1 Oppsummering av databehov
1) Interessegruppen etterspør et landsdekkende kunnskapsgrunnlag til bruk i planlegging på lengre og kortere sikt. Mye informasjon finnes allerede, men er ikke alltid lette å finne fram til. Én gjennomgående tilbakemelding er å samle informasjon om hva som finnes på de forskjellige plattformene. Etter ønske fra interessegruppen er det listet opp en del nyttige verktøy i neste avsnitt . 2) Noen brukerbehov kan innfris innenfor prosjektene, særlig enkle indekser. Sammensatte indekser, og særlig indekser som avhenger av en bestemt tidsrekkefølge av værfenomener, for eksempel for å bestemme snølast på trær, krever videreutvikling. 3) Det er sprik mellom hva forskningsprosjekter kan levere, og hva interessegruppen har behov for. Innspillene har til dels vært svært spesifikke. Innenfor rammene til forskningsprosjektene EMERALD og IMPRINT er leveransene allerede definerte, men innspillene vil tas med til å utvikle følgeprosjekter. 4) Selv om prosjektene ikke arbeider med værvarsling og sesongvarsling, handlet mye av diskusjonen om værvarsling på kort sikt heller enn klimaframskrivninger på lang sikt (midten av århundret og slutten av århundret). I neste avsnitt lister vi derfor opp varslingstjenester som kan være relevante for leseren.
5) KSS’ deltakelse har gjort det mulig å involvere andre deler av forvaltningen. Innspillet om å kombinere lynobservasjoner, lynvarsling og skogbrannfarevarsling er videreformidlet til senter for utvikling av værvarsling med Meteorologisk institutt, som ønsker å implementere dette. Denne videreformidlingen er gjort mulig av KSS’ rolle i forskningsprosjektene. 6) IMPRINT har tatt ønsket om kart over tetraterm (gjennomsnittstemperaturen i årets fire varmeste måneder) til følge, og knyttet dette til temperaturgrenser for ulike skogarter. Tre kart, i) tetraterm for perioden 1961–1990, ii) tetraterm for perioden 1991–2020 og iii) forskjellen mellom disse er presentert i seksjonen “2.1 Temperatur og nedbør” under.
7) Fremtidige interessegruppemøter vil ha nytte av å spisses mot enkeltindikatorer for å gi brukerne et mest mulig konkret kunnskapsgrunnlag.
8) EMERALD har utviklet en plattform for nybegynnere i landoverflatemodellering, NorESM landsites platform , som også kan være interessant for interessegruppen.
1.2 Om dataportalene
Ulike dataportaler er utviklet til forskjellige formål, og vi gir her en kort oversikt over portaler som er relevante for landbruket. Listen er ikke uttømmende. Selv om enkelte brukere ønsker å samle all informasjon på ett sted, viser det seg å være umulig å tilfredsstille alle behov på tvers av brukergrupper [2, 3], blant annet pga ulikt behov for dataformat, og presisjon. I Norge finnes det samlinger av datasett i bl.a. NIBIOs Kilden , NVEs Temakart og DSBs Kunnskapsbanken . Kilden , kilden.nibio.no , er NIBIO sin kartløsning hvor de fleste av instituttets nasjonale kartdata er samlet, i tillegg til utvalgte eksterne kartlag. Målgruppene er offentlig forvaltning, næringsdrivende i jord- og skogbruk og allmennheten. Skogkurs tilbyr kurs i bruk av Kilden.
Figur 1. Skjermdump av kilden.nibio.no. Her presenteres informasjon fra sju fagområder: Arealinformasjon, Landskap, Jordsmonn, Reindrift, Skogportalen, Dyreportalen, og Finn sone for distriktstilskudd.
Senorge , senorge.no/map , inneholder landsdekkende kart over dagens tilstand for snø-, vær- og vannforhold, samt klimahistorikk og observasjoner. Portalen viser nå også klimaframskrivninger for Norge som hentes inn fra Klimaservicesenterets klimaframskrivningsside (under Temakart/Klimakart).
Figur 2. Eksempel på klimaframskrivningskart tilgjengelig på senorge.no/map, (under Temakart/Klimakart). Dette kartet viser endringer i antall snødager ved slutten av århundret (2071–2100) relativt til referanseperioden (1971–2000) ved et middels utslippsscenario (RCP4.5).
Norsk Klimaservicesenter sin klimaframskrivningsside, https://klimaservicesenter.no/climateprojections , inneholder landsdekkende kart over framtidige endringer i klima- og hydrologiske variable. Kartene har en romlig oppløsning på 1x1 km og dekker endringer fram til midten av århundret (2031–2060) og slutten av århundret (2071–2100).
Figur 3 Norsk Klimaservicesenter sin klimaframskrivningsside. Leseren kan spesifisere årstid (år, vår, sommer, høst eller vinter), og sette utslippsscenarioet til høyt (RCP8.5) eller middels (RCP4.5).
Faresonekart fra NVEs Temakart, https://temakart.nve.no/ , inneholder ulike aktsomhetskart og faresonekart (figur 4). Aktsomhetskart viser områder med potensiell fare og danner grunnlag for en første sjekk av vurdering av fare der faresonekart ikke eksisterer, mens faresonekart er mer detaljerte og skal avdekke den reelle faren. Følgende kart er tilgjengelig på NVEs Temakart (listen er ikke uttømmende): Aktsomhetskart for flom (figur 5) Aktsomhetskart for snøskred Aktsomhetskart for jord- og flomskred [5] Faresonekart for flom Faresonekart for kvikkleire [6] Faresonekart for skred i bratt terreng [6]
Figur 4. Ulike faresonekart hentet fra NVEs Temakart. Klikk på firkanten øverst i høyre hjørne for å gå til nettsiden.
Figur 5. NVEs aktsomhetskart for flom. Hentet fra https://temakart.nve.no/tema/flomaktsomhet .
Værvarslingstjenester Selv om værvarsling og sesongvarsling ikke er hovedfokus for prosjektene EMERALD, IMPRINT og Norsk klimaservicesenter, nevner vi likevel noen relevante dataportaler her.
yr.no viser værvarsler for gitte steder.
skogbrannfare.met.no presenterer en indeks for skogbrannfare to dager fram i tid. Innspill om å kombinere skogbrannfare og lyn ble sendt videre til værvarslingen ved Meteorologisk institutt. På bakgrunn av dette innspillet er det planlagt en kombinert versjon av lynobservasjoner og skogbrannfarevarselet.
Figur 6. Skogbrannfareindeks fra skogbrannfare.met.no. Klikk på firkanten øverst i høyre hjørne for å gå til nettsiden.
lyn.met.no viser lynobservasjoner i sanntid.
Figur 7. Lynobservasjoner sanntid fra lyn.met.no. Klikk på firkanten øverst i høyre hjørne for å gå til nettsiden.
varsom.no formidler naturfarevarsler i Norge.
Figur 8. Varsler om naturfarer i Norge | Varsom.no. Klikk på firkanten øverst i høyre hjørne for å gå til nettsiden.
vips-landbruk.no formidler Varsling Innen PlanteSkadegjørere (VIPS).
Figur 9. Varsling innen planteskadegjørere fra NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning. Klikk på firkanten øverst i høyre hjørne for å gå til nettsiden.
NorESM landsites platform [7]. Mer avanserte brukere kan ha nytte av EMERALDs utvikling av modellverktøyet NorESM landsites platform. Målet er å gjøre det lettere for feltøkologer å sette opp sin egen modell for et område med observasjoner, gjerne i samarbeid med klimamodellører. Dette er en punktversjon av vegetasjonsmodellen CLM-FATES som nå er tilgjengelig i skyen, via et nettsted der det er mulig å kjøre modell, gjøre analyser og visualisere resultatene på ett brett (GALAXY; https://galaxyproject.org/). De mest teknisk anlagte finner dokumentasjonen på GitHub [7] ( https://github.com/NorESMhub/NorESM_LandSites_Platform/ ). To opplæringsvideoer er tilgjengelige:
1.3 Om prosjektene
EMERALD (2019–2023, ledet av UiO, finansiert av NFR*). Formålet med EMERALD er å forbedre representasjonen av økosystemer ved høye breddegrader og dets interaksjon på klima i klimamodeller (den norske jordsystemmodellen NorESM). Fokus er interaksjoner mellom vegetasjon og snø, is og permafrost. Plattformen NorESM landsites platform [7] er utviklet gjennom EMERALD. EMERALD-partnere har også vært sentral i utviklingen av Natur i endring , en dugnad for å kartlegge tregrensen.
IMPRINT (2020–2023, ledet av NIBIO, finansiert av NFR*). Formålet med IMPRINT er å undersøke hvordan historiske og framtidige endringer i areal- og skogbruk påvirker biologiske og geofysiske prosesser, som er viktige for utveksling av energi og vann mellom landoverflaten og atmosfæren. Prosjektet fokuserer på nært knyttede prosesser som er spesielt sårbare for både klimaendringer og menneskelig påvirkning: i) snøakkumulasjon og -smelting, ii) energibalansen til landoverflaten, og iii) vannlagring i jord. *Prosjektene EMERALD og IMPRINT finansieres gjennom programmet ”Klimaforsk” i Norges forskningsråd.
Norsk klimaservicesenter , KSS, (2019–2023, ledet av Meteorologisk institutt, finansiert av Miljødirektoratet og egeninnsats ved partnerinstitusjonene). Mandatet til Norsk klimaservicesenter er å tilrettelegge og formidle klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn. I forbindelse med at FNs klimapanels sjette hovedrapport lanseres, skal KSS utarbeide nye klimaframskrivninger for Norge og oppdatere rapporten Klima i Norge 2100 [8] i løpet av de neste årene. Denne neste generasjonen klimaframskrivninger for Norge kommer til å erstatte informasjonen på Klimaservicesenterets klimaframskivningsside, https://klimaservicesenter.no/climateprojections .
3. Litteratur og videre lesning
[1] Nilsen, I.B. m. fl., 2022. Oppsummering av interessegruppemøter innen landbruk . Klimaservicesenter.no. Bakgrunnsrapport for referat fra interessegruppemøter i prosjektene EMERALD, IMPRINT og KSS. https://www.met.no/kss/_/attachment/download/f335744a-2ba8-404a-abc6-34a09b32b43e:a3d5b4bab2eeb6a81d5a43a5ab27cf29bf8cf885/Oppsummering_interessegruppemote_EMERALD.pdf
[2] Groot A., R. Swart, H.O. Hygen, R. Benestad, A. Cauchy, C. Betgen, G. Dubois (2014) CLIPC DELIVERABLE (D – N°: 2.1) User requirements, part 1. Strategies for user consultation and engagement and user requirements: Synthesis from past efforts, http://www.clipc.eu/media/clipc/org/documents/clipc_deliverable2_1_final_intemplate.pdf , 26.06.2014, European commission.
[3] Hanssen-Bauer, I., Hygen, H.O., Heiberg, H., Førland, E., Nordskog, B. (2017). User needs for post processed climate data - A survey of the needs for output from the research project PostClim, NCCS report 2-2017
[4] Nilsen, I.B., Hanssen-Bauer, I., Dyrrdal, A.V., Hisdal, H., Lawrence, D., Haddeland, I., Wong, W.K. (2022). "From climate model output to actionable climate information in Norway". Frontiers in Climate 4. https://doi.org/10.3389/fclim.2022.866563
[5] Fischer, L. m.fl. (2014). Aktsomhetskart jord- og flomskred: Metodeutvikling og landsdekkende modellering. NGU rapport nr. 2014.019
[6] NVE (2019). Sikkerhet mot kvikkleireskred. NVE Veileder 1-2019 (PDF)
NVE (2020). Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng. https://veileder-skredfareutredning-bratt-terreng.nve.no/ [7] Tang, H. m.fl. (2022) NorESM LandSites Platform on GitHub https://github.com/NorESMhub/NorESM_LandSites_Platform/ . Two tutorials for running the platform on GALAXY have been built and made available for users; https://training.galaxyproject.org/training-material/topics/climate/tutorials/fates/tutorial.html https://vimeo.com/43919234
[8] Hanssen-Bauer, I. m.fl. (Red.) (2015). Klima i Norge 2100 – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. NCCS report no. 2/2015
[9] Miljøverndepartementet (2018). « Norway’s Seventh National Communication Under the Framework Convention on Climate Change ». Regjeringen.no (engelsk). Besøkt 3. august 2022. [10] Hisdal, H m.fl. (2021). Klimaprofiler for fylker. NCCS report no 2/2021. Hentet fra: https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/rapporter-og-publikasjoner_2
[9] Norsk klimaservicesesenter. Klimaframskrivninger av nullgradspasseringer. Hentet fra: https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=number_of_days_with_frost_change&period=Annual&scenario=RCP85&area=NO [10] Tajet, H.T.T. og Hygen, H.O. (2017) Potential risk of Wood Decay. MET report no 8/2017 (PDF).
[11] Lawrence, D. (2016) Klimaendringer og fremtidige flommer. NVE Rapport 81-2016
3.1 Sitere eller gjenbruke denne nettsiden?
SKREVET AV: Irene Brox Nilsen (Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk klimaservicesenter), Hanne Heiberg (Meteorologisk institutt og Norsk klimaservicesenter) og Stephanie Eisner (Norsk institutt for bioøkonomi). SIST OPPDATERT: 14. november 2022
Vil du sitere denne teksten? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din:
Nilsen, I. B., Eisner, S. og Heiberg, H. (2022): Databehov i landbruket – Rapport fra interessegruppemøter i prosjektene EMERALD, IMPRINT og KSS. NVE-rapport 31/2022. Lokalisert på Internett 14.11.2022 (klimaservicesenter.no).